En gjeldsordning er en frivillig eller tvungen offentlig avtale mellom en skyldner (den som skylder penger) og alle kreditorene om en løsning på alvorlige gjeldsproblemer. Ordningen varer som regel i fem år, hvor skyldneren betaler det han eller hun har evne til, og all gjeld som er en del av gjeldsordningen blir slettet etter disse årene.

Formålet med en gjeldsordning er å gi personer med håpløs gjeld en mulighet til å få kontroll over økonomien sin. Med andre ord kan man få en ny start uten gammel gjeld, mot at man i en periode lever nøysomt og betaler det man kan til kreditorene. Gjeldsordningsloven (lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner) regulerer dette, og prosessen håndteres av namsmyndighetene (namsfogden/namsmannen, som er den offentlige myndigheten som gjennomfører tvangsinnfordringer).

Hva er en gjeldsordning?

En gjeldsordning etter gjeldsordningsloven er en lovbestemt ordning der en person som ikke klarer å betale gjelden sin får mulighet til å inngå en avtale om betalingslettelse. Det betyr at man forplikter seg til å betale så mye som mulig av gjelden over en avtalt periode (normalt fem år), og at restgjelden etter dette blir ettergitt (slettet).

Ordningen omfatter alle typer gjeld, også gjeld til det offentlige (skatt, studielån, osv.), med mindre noe er unntatt ved lov. Som hovedregel kan man bare få gjeldsordning én gang i livet, så det er en unik sjanse til å rydde opp i økonomien. (Det finnes unntak som åpner for å søke på nytt etter mange år eller hvis en tidligere gjeldsordning ikke ble fullført, men generelt forventes det at man kun får dette én gang.)

Hvem kan søke, og hvilke vilkår må oppfylles? Det er kun privatpersoner (enkeltpersoner) som kan få gjeldsordning – ordningen gjelder ikke for firmaer. Også personer bosatt utenfor Norge kan søke, så lenge de har gjeld som faller inn under norsk jurisdiksjon. Dersom man driver egen næringsvirksomhet, gjelder spesielle regler: I utgangspunktet kan ikke selvstendig næringsdrivende få gjeldsordning, med mindre virksomheten er avviklet eller gjelden fra næringen utgjør en ubetydelig del av den totale gjelden. Man må legge ned en bedrift som går dårlig før gjeldsordning innvilges, slik at man ikke fortsetter en ulønnsom drift på kreditorenes bekostning.

De hovedvilkårene som loven stiller for å få innvilget gjeldsordning er:

• Varig betalingsudyktig: Søker må være varig ute av stand til å betjene gjelden sin. Dette er det viktigste kravet og betyr at man ikke bare har en midlertidig likviditetskrise, men et permanent problem som gjør det umulig å nedbetale all gjeld innen rimelig tid. Det er ingen krav til minimum gjeldsbeløp eller inntekt – det er forholdet mellom gjelden og betalingsevnen din som avgjør. Vi forklarer mer om hva “varig ute av stand” innebærer i neste avsnitt.
• Ikke støtende eller urimelig: Det må ikke virke urimelig eller støtende for samfunnet eller andre skyldnere om du får gjeldsordning. Dette betyr at gjeldsordning kan nektes hvis situasjonen din skyldes klanderverdige forhold. For eksempel kan man bli nektet dersom man har tatt opp stor gjeld like før man søker (med hensikt å få den slettet), eller hvis mesteparten av gjelden stammer fra straffbare forhold eller skatteunndragelser. Loven skal ikke belønne uredelig opptreden. Vanlige gjeldsproblemer (uansett om de skyldes dårlig økonomistyring, sykdom, arbeidsledighet, osv.) vil derimot normalt ikke diskvalifisere deg – du kan få gjeldsordning uansett årsak til gjelden, så lenge kriteriene over er oppfylt.

Det er verdt å merke seg at det ikke kreves at du faktisk har noe å betale til kreditorene under ordningen. Selv personer som kun har trygd eller sosialhjelp som inntekt kan få gjeldsordning, dersom vilkårene ellers er oppfylt. Man vil da kunne gjennomføre en gjeldsordning hvor man betaler lite eller ingenting i perioden, og så slettes gjelden ved periodens utløp. Poenget er at situasjonen din er håpløs nok til å kvalifisere, ikke at kreditorene nødvendigvis får en høy dividende.

Hva vil det si å være “varig ute av stand” til å betjene gjelden?

Kjernen i begrepet “varig ute av stand til å betjene gjelden” er at betalingsproblemene dine ikke bare er midlertidige, men av langvarig eller permanent karakter. Du må med andre ord ha så høy gjeld i forhold til inntekten din (og mulige eiendeler) at du ikke vil klare å tilbakebetale alt i overskuelig fremtid. Merk at “varig” ikke betyr “for resten av livet” i bokstavelig forstand. Myndighetene foretar en skjønnsmessig vurdering av situasjonen din – de ser på hvor stor gjelden er, hvilke inntektsmuligheter du har nå og fremover, og om det er realistisk at du noen gang vil komme ajour.

Et ofte brukt eksempel er at dersom det anslås at du ikke vil klare å gjøre opp all gjeld i løpet av de neste 10–15 årene, så regnes betalingsudyktigheten din som “varig” etter loven. Det er altså ikke nok at økonomien er trang i perioder; det skal mye til – situasjonen må fremstå som nærmest håpløs uten gjeldsordning.

I praksis vil namsfogden se på om inntekten din, minus nødvendige utgifter, overhodet kan betjene gjelden med noe rimelig tempo. Om du knapt klarer å betale rentene på gjelden en gang, sier det seg selv at du er varig insolvent og oppfyller dette vilkåret. Hvis det derimot er mulig at du kan komme à jour ved f.eks. å stramme inn forbruket, øke inntekt eller selge eiendeler, kan søknaden bli avslått. Vurderingen er konkret i hvert tilfelle, men terskelen for “varig ute av stand” er høy – gjeldsordning er ment som siste utvei for dem som ingen realistisk mulighet har til å ordne opp selv.

Det er verdt å nevne at Stortinget vedtok endringer i gjeldsordningsloven i 2024 som ikke fjerner kravet om varig betalingsudyktighet, men som gjør det enklere å søke hjelp raskere (mer om dette senere). Du må altså fortsatt oppfylle det strenge kravet om at problemene er varige. For mange som søker betyr “varig” i praksis at de har brukt alle muligheter – de har kanskje allerede forsøkt å refinansiere, selge eiendeler og inngå avtaler med kreditorer, uten å se noen vei ut av gjeldskrisen. Da vil en gjeldsordning kunne være aktuelt.

Hvordan søke om gjeldsordning – steg for steg

Å søke om gjeldsordning innebærer å sende en formell søknad om gjeldsforhandling til namsfogden (namsmannen) i ditt distrikt. Under finner du en steg-for-steg guide til søknadsprosessen:

1. Ta kontakt og skaff søknadsskjema: Finn ut hvem som er din lokale namsfogd/namsmann (oftest politiet/lensmannen der du bor) og be om informasjon. Du kan laste ned det offisielle søknadsskjemaet for gjeldsordning fra politiets nettsider eller få det utlevert hos namsfogden. Namsfogden har plikt til å veilede deg om prosessen og kan hjelpe deg med utfylling om nødvendig.
2. Kartlegg økonomien din: Sett opp en fullstendig oversikt over din økonomi. I søknaden må du oppgi detaljer om inntekter, utgifter, gjeld og eiendeler du har. Dette inkluderer alle lån, kredittkort, utestående regninger, skattegjeld osv., samt dine eiendeler (for eksempel bolig, bil, verdifulle gjenstander) og et budsjett for vanlig forbruk. Vær ærlig og nøyaktig – namsfogden vil uansett innhente informasjon, og eventuelle feil eller utelatelser kan forsinke prosessen.
3. Samle dokumentasjon: Legg ved dokumentasjon som underbygger opplysningene i søknaden. Dette kan være lønnsslipper eller trygdeutbetalinger, siste skattemelding (selvangivelse), oversikt over gjeldsposter fra kreditorene, husleie- eller boliglånsavtale, kvitteringer for viktige utgifter osv. Hensikten er å bevise hvor stor gjeld du har og hva du sitter igjen med å leve for. Har du særlig sosiale eller helsemessige problemer som er relevante (f.eks. sykdom som påvirker arbeidsevnen eller omsorg for barn med spesielle behov), bør du også legge ved dokumentasjon på dette, da det kan ha betydning for vilkår og eventuelt kortere periode.
4. Fyll ut og signer søknaden: Fyll ut søknadsskjemaet grundig med alle nødvendige opplysninger. Sørg for at alt er forståelig og komplett. Til slutt signerer du søknaden (er dere ektefeller/samboere med felles økonomi som søker sammen, må begge signere). Namsfogden kan gi råd dersom det er punkter du er usikker på.
5. Send inn søknaden: Send den ferdige søknaden med all vedlagt dokumentasjon til din lokale namsfogd. Per 2025 kan ikke søknaden leveres digitalt direkte (lovendring har åpnet for elektronisk søknad, men teknisk løsning er ikke på plass ennå). Du må derfor sende søknaden i papirform per post, eller levere den personlig hos namsfogdens kontor. Adressen finner du på politiets nettsider om namsfogden. Det er lurt å sende rekommandert post eller få en bekreftelse dersom du leverer den, slik at du har bevis på at søknaden er mottatt.
6. Avvent tilbakemelding: Når namsfogden har mottatt søknaden, vil de registrere den og starte behandlingen. Du vil normalt få en bekreftelse på at søknaden er mottatt. Namsfogden vurderer først om søknaden oppfyller de formelle vilkårene i loven (se ovenfor). Om de trenger mer informasjon fra deg, vil de ta kontakt. Vær forberedt på å svare på eventuelle spørsmål eller levere tilleggsdokumentasjon raskt for å unngå forsinkelser.

Tips: Det kan være lurt å kontakte kommunens gjeldsrådgiver (ofte via NAV) for hjelp både før og under søknadsprosessen. Selv om det nå er lov å søke direkte uten å gå veien om NAV først, sitter de med mye erfaring som kan komme deg til gode. Rådgiveren kan hjelpe deg med budsjett, kontakte kreditorer midlertidig og generelt støtte deg frem til gjeldsordningen er på plass.

Behandling av søknaden hos namsfogden

Når søknaden er sendt inn, tar namsfogden over saksbehandlingen. Namsfogden (ofte en enhet under politiet eller lensmannen) vil gå gjennom opplysningene og først avgjøre om vilkårene for gjeldsordning er oppfylt. Hvis det er åpenbart at kriteriene ikke er til stede – for eksempel at du ikke er varig ute av stand til å betale, eller at en gjeldsordning ville være støtende – kan namsfogden avslå søknaden relativt raskt. Om det er tvil, kan namsfogden sende saken til tingretten for en vurdering av om gjeldsforhandling skal åpnes. Tingretten vil da ta stilling til vilkårene.

Dersom namsfogden (eller retten) kommer til at du oppfyller kravene, fattes det vedtak om å åpne gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven. Dette markerer starten på selve gjeldsordningsprosessen. Åpning av gjeldsforhandling blir kunngjort/offentliggjort, og kreditorene dine får beskjed om at forhandlinger er i gang. Namsfogden sender melding til alle kreditorer med oppfordring om å melde sine krav – dvs. bekrefte hvor mye du skylder dem. I det øyeblikket gjeldsforhandling er åpnet, oppnår du også en viss rettslig beskyttelse: Kreditorene kan ikke fortsette innfordring eller tvangstrekk mens forhandlingene pågår. Det gis en midlertidig “fredningsperiode” (typisk 3–4 måneder) hvor du skal slippe nye inkassokrav og utleggstrekk, slik at man får ro til å finne en løsning.

Namsfogden vil deretter i samarbeid med deg utarbeide et forslag til en betalingsordning (ofte kalt gjeldsordningsforslag). Her beregnes det hvor mye du kan betale til kreditorene i gjeldsordningsperioden, etter at du har satt av penger til nødvendige utgifter for deg og familien. Namsfogden skal påse at forslaget oppfyller lovens krav og er rimelig for alle parter. Forslaget vil typisk gå ut på at du beholder et minstenivå til livsopphold hver måned (mer om dette under), mens alt overskytende av inntekten betales pro rata (fordelt) til kreditorene over ordningsperioden. Hvis du eier bolig eller andre verdier, kan forslaget innebære at noe realiseres eller at deler av gjelden sikres på verdiene. Namsfogden sender så betalingsforslaget til kreditorene for vurdering.

Frivillig eller tvungen ordning: Kreditorene får vanligvis en frist (f.eks. 4 uker) til å ta stilling til forslaget. Hvis alle kreditorene aksepterer forslaget, blir det en frivillig gjeldsordning – da har man oppnådd enighet og ordningen starter å løpe. Det hender at en kreditor ikke svarer; dersom ingen aktivt har motsatt seg innen fristen, regnes det som stilltiende aksept. Men hvis én eller flere kreditorer nekter å godta forslaget, kan namsfogden (eller du via namsfogden) bringe saken inn for tingretten og be om en tvungen gjeldsordning. Tingretten vil da vurdere forslaget opp mot lovens krav og kreditorenes innvendinger. Retten kan stadfeste (godkjenne) en tvungen ordning ved kjennelse selv om ikke alle er enige, så lenge vilkårene er oppfylt – dvs. at ordningen ikke virker urimelig for kreditorene og ellers følger loven. De fleste gjeldsordninger som åpnes blir faktisk gjennomført, enten frivillig eller ved stadfestelse i retten, selv om det kan ta noe tid å komme dit.

Hva skjer under selve gjeldsordningen?

Når en gjeldsordning først er etablert – enten frivillig eller tvungen – begynner selve gjeldsordningsperioden. Fra dette tidspunktet skal du følge den betalingsplanen som er fastsatt. Her er de viktigste punktene om livet under en gjeldsordning:

• Strengt budsjett og livsopphold: Du må regne med å leve sparsommelig i gjeldsordningsperioden. Loven gir deg rett til å beholde et rimelig beløp til eget underhold hver måned, slik at du kan dekke nødvendige utgifter til bolig, mat, klær, transport osv.. Det finnes egne forskrifter med standard satser for hvor mye en person eller familie trenger til livsopphold, kalt livsoppholdssatser, som justeres årlig. Disse satsene sikrer at du har nok til et nøkternt, forsvarlig livsopphold, men ikke stort mer. Etter at du har betalt nødvendige utgifter, skal resten av inntekten gå til kreditorene hver måned. Det betyr ingen rom for luksus eller unødvendige kjøp – økonomien din vil være under strengt regime.
• Varighet – som hovedregel fem år: En standard gjeldsordning varer i 5 år. Dette femårs-løpet har vært utgangspunktet siden ordningen ble innført, da man antar at fem år med stram økonomi er tilstrekkelig både for å gi skyldneren en sjanse og for at kreditorene får det som rimelig er. Etter lovendringer i 2025 kan enkelte få kortere gjeldsordningsperiode enn fem år. Dersom du har særlig tyngende sosiale forhold – for eksempel alvorlig sykdom, omsorg for barn med spesielle behov eller andre store utfordringer som gjør femårsplanen urimelig tung – kan namsfogden innvilge en kortere periode. Hver søknad vurderes individuelt med dokumentasjon, som legeerklæringer eller sosiale rapporter, for å avgjøre dette. Poenget med regelen er å gjøre det mulig for de aller mest sårbare skyldnerne å faktisk gjennomføre ordningen, ved å ikke strekke den unødig lenge. For de fleste vil likevel 5 år gjelde. (Unntaksvis kan retten også fastsette lengre periode enn 5 år, men da kun hvis du selv ønsker det fordi du vil beholde bolig, eller lignende spesialtilfeller – dette skjer sjelden.)
• Økonomiske begrensninger: Under gjeldsordningen må du unngå å pådra deg ny gjeld. Det er ikke tillatt å stifte ny gjeld uten samtykke fra namsfogden/kreditorene. Å ta opp nye lån eller kreditter mens du er under ordningen vil normalt bli sett på som brudd på avtalen, fordi hele poenget er at du skal nedbetale gjeld, ikke øke den. I praksis vil du heller ikke få kreditt – du vil stå i gjeldsregistere som deltaker i gjeldsordning, og banker/utlånere vil avslå nye lånesøknader. Du bør også unngå å kjøpe dyre eiendeler. Har du for eksempel behov for bil eller annet under ordningen, bør dette drøftes med namsfogden; loven åpner for å beholde en nøktern bil om den er nødvendig for jobb eller helse, men du kan ikke kjøpe en splitter ny dyr bil mens du selv har gjeld som skal betales. Tilsvarende kan du beholde boligen din hvis den er rimelig, men du kan ikke oppgradere til noe større underveis. Eiendeler av større verdi som du eide før ordningen (for eksempel en fritidsbolig, dyr bil, båt etc.) må som regel selges og pengene brukes til å betale gjeld – ellers vil ikke kreditorene godta ordningen. Du plikter å samarbeide lojalt med namsfogden og kreditorene, hvilket innebærer å ikke skjule inntekter eller verdier, ikke gjøre noe som forrykker balansen (som å favorisere én kreditor framfor de andre), og generelt følge intensjonen i avtalen.
• Endring av betalingsplan ved behov: Skulle situasjonen din endre seg i løpet av gjeldsordningsperioden, er det mulig å justere ordningen. Dersom du f.eks. får vesentlig lavere inntekt eller høyere utgifter enn antatt (kanskje du blir syk, mister jobben eller får en økning i husleie) og dermed ikke klarer å følge betalingsplanen, må du kontakte namsfogden umiddelbart. Loven åpner for å endre gjeldsordningsavtalen dersom det har oppstått forhold som gjør den opprinnelige planen urimelig tung å oppfylle. Namsfogden kan da hjelpe med å forhandle fram en endringsavtale med kreditorene. Det som derimot er kritisk, er at du ikke bare slutter å betale uten å si ifra. Hvis du misligholder avtalen uten å kontakte namsfogden, risikerer du at kreditorene ber om at gjeldsordningen blir opphevet. Da vil hele ordningen kunne falle bort, og du står igjen med all gjelden og påløpte renter som om ingen ordning fantes. Derfor: gi beskjed og søk justering ved behov – ikke la være å betale. På den annen side, dersom du skulle få en forbedring i økonomien (f.eks. høyere inntekt) underveis, står du fritt til å betale ekstra til kreditorene, men du er som regel ikke formelt forpliktet til å øke betalingen utover avtalen. En betydelig uventet bedring (f.eks. en arv eller lotterigevinst mens ordningen pågår) kan kreditorene i noen tilfeller forsøke å få del i ved å endre avtalen, men dette må i så fall skje mens ordningen løper. Etter at perioden er over, kan de ikke røre slike midler (se etterperiode nedenfor).

Sammenfattende er tiden under gjeldsordningen tøff, men med et klart lys i enden av tunnelen. Du vil måned for måned se at gjelden krymper (i den grad den betales ned), og du unngår at nye inkassosaker og tvangsinndrivelser forstyrrer hverdagen din. Det gjelder å holde motivasjonen oppe og tenke på friheten som venter når du er ferdig.

Hva skjer når gjeldsordningen er over?

Når du har gjennomført hele gjeldsordningsperioden og fulgt betalingsopplegget slik det var avtalt, anses gjeldsordningen som vellykket fullført. Det betyr i praksis at all gjeld som var omfattet av ordningen nå blir slettet. Du er da gjeldsfri (bortsett fra eventuelle krav som ikke var med i ordningen, men normalt inkluderer ordningen alt). Dette er selve målpunktet – du har nå fått en ny sjanse og kan starte med blanke ark økonomisk. Kreditorene taper det som eventuelt stod igjen av penger de ikke fikk, men de har måttet akseptere dette som del av lovprosessen.

Konsekvenser for deg: Det første du vil merke etter fullført gjeldsordning er naturligvis en stor lettelse – du slipper å leve på det strenge budsjettet lenger. Inntekten din er nå din egen igjen, og du kan disponere pengene fritt uten å måtte betale gamle kreditorer. Dette gir rom for å bygge opp en sunn økonomi framover: Du kan begynne å spare opp en buffer for uforutsette utgifter, og planlegge økonomien uten konstant gjeldspress. Mange opplever også en stor psykisk lettelse; gjeldsproblemer går ofte hardt utover livskvalitet, så det å endelig være gjeldfri kan forbedre både helse og humør.

En fullført gjeldsordning vil normalt bli registrert i kredittopplysningsdatabaser en tid, men det å ha gjennomført ordningen viser også at du tok ansvar til slutt. Tidligere (før 2025) var det slik at man hadde en to års etterperiode etter fullføring, hvor kreditorene kunne komme tilbake på banen dersom man plutselig fikk stor bedring i økonomien (for eksempel vant i Lotto eller arvet masse penger kort tid etter gjeldsordningen). Denne etterperioden er nå fjernet, slik at avslutningen av gjeldsordningen er et endelig oppgjør. Med andre ord: når du er ferdig, kan du legge gjelden helt bak deg. Kreditorene har ikke lenger noen mulighet til å få satt ordningen til side etterpå selv om din økonomi forbedres plutselig – du beholder i så fall pengene selv. Dette fjerner en usikkerhet som før hang over skyldnere i to år etterpå, og er en viktig forbedring for deg som søker.

Muligheter videre: Etter gjeldsordningen skal du stå økonomisk på egne ben igjen. Det betyr at du nå har sjansen til å bygge en kredittverdighet over tid dersom du ønsker å ta opp f.eks. boliglån i fremtiden. Det er lurt å fortsette med god økonomistyring: Lag et budsjett, unngå unødvendig gjeld, og prøv å leve noenlunde nøkternt også i årene etter ordningen, så du ikke havner i nye problemer. Husk at selv om det er mulig å få en ny gjeldsordning senere (loven åpner for det i visse tilfeller), så er det hovedsakelig ment som en engangsmulighet – du bør altså ikke regne med at du kan gjøre dette en gang til med det første.

Faktisk sier de nye reglene at det som hovedregel må gå minst fem år etter en fullført gjeldsordning før du kan søke om en ny, dersom du skulle havne i ny gjeldskrise. Og namsfogden vil uansett vurdere nøye hvordan den nye gjelden oppstod – om det virker uforsvarlig eller støtende at du igjen har pådratt deg stor gjeld, kan det bli vanskelig å få en ny ordning. Derfor: Benytt den friheten du nå har fått, til å skape en stabil økonomi for deg selv og unngå nye store lån om det ikke er høyst nødvendig.

Endringer i gjeldsordningsloven fra 1. januar 2025

Den 1. januar 2025 trådte det i kraft flere viktige endringer i gjeldsordningsloven, som påvirker både søknadsprosessen og gjennomføringen av gjeldsordninger. Disse endringene ble vedtatt for å gjøre ordningen mer effektiv og bedre tilpasset skyldnerens situasjon. Her er de viktigste nyhetene:

• Direkte søknad uten egenforsøk: Tidligere måtte man forsøke å få til en utenrettslig gjeldsordning på egen hånd eller via NAV (et såkalt “egenforsøk”) før namsfogden kunne ta saken. Dette kravet er nå fjernet. Fra 2025 kan du søke direkte til namsfogden uten å gå veien om NAV først. Dette sparer tid og byråkrati for skyldnere som uansett har det svært tøft. Du står selvfølgelig fortsatt fritt til å oppsøke økonomisk rådgivning hos NAV eller andre, men det er ikke lenger et formelt hinder at du må ha gjort et visst antall forsøk selv. Myndighetene forventer at dette vil gjøre at folk kommer raskere i gang med prosessen og får hjelp tidligere.
• Kortere gjeldsordningsperiode for de som trenger det mest: Hovedregelen er fortsatt fem år, men lovendringen gir namsfogden mulighet til å innvilge kortere ordninger for skyldnere med særlig belastende sosiale forhold. Som nevnt kan dette gjelde alvorlig sykdom, omsorgsforpliktelser eller andre store utfordringer som gjør at en femårsplan vil være urimelig tung. Hvor mye kortere perioden kan bli, avhenger av situasjonen – det kan for eksempel settes til tre år i noen tilfeller. Hensikten er at flere skal klare å gjennomføre ordningen. For kreditorene betyr dette at de får noe mindre betalt (kortere tid med innbetalinger), men samfunnsnytten ved at mennesker kommer seg ut av gjeldsproblemer veier tungt. Eksempel: En enslig forsørger med syke barn kan kanskje få en 3-årig gjeldsordning, slik at vedkommende raskere blir gjeldfri og kan fokusere på familien.
• Etterperioden er fjernet: Som omtalt ovenfor, ble den såkalte etterperioden på to år etter fullført gjeldsordning avskaffet fra 2025. Tidligere innebar etterperioden at kreditorer kunne få ordningen opphevet dersom skyldneren vant eller arvet større beløp innen to år etter at gjeldsordningen var ferdig. Dette er ikke lenger tilfellet. Når du nå fullfører en gjeldsordning, er saken avsluttet for godt – du får beholde eventuelle uventede inntekter etterpå uten å risikere å miste gjeldsordningsfordelen. Dette endrer ikke så mye på hva du skal gjøre, men det gir en trygghet for skyldnere om at “ferdig er ferdig” uten å leve i usikkerhet de neste to årene.
• Andre forenklinger: Loven er også endret for å modernisere prosessen. Blant annet åpnes det for digitale søknader (selv om det per starten av 2025 ennå ikke er teknisk klart, er lovhjemmelen på plass). Namsfogdenes saksbehandling skal bli mer effektiv, og unødige forsinkelser skal ned. I tillegg er reglene blitt tydeligere når det gjelder gjeldsordning for annen gang: Det presiseres at man kan få en ny ordning selv om man har hatt en før, men normalt først etter minst fem år som nevnt. Dette er en lemping sammenlignet med tidligere praksis, der det ofte skulle mye til (gjerne 10 år eller mer) for å få innvilget på nytt. Nå har man klarere retningslinjer – over 10 år siden sist, så vektlegges knapt den gamle ordningen.

Hva betyr disse endringene for deg som søker? Kort oppsummert: Det har blitt enklere og raskere å søke om gjeldsordning, og ordningen har blitt noe mer fleksibel for dem i vanskeligste situasjon. Du slipper å dokumentere at du har prøvd alt mulig annet først – du kan gå rett på en formell søknad om hjelp. Om livet ditt allerede er svært krevende (f.eks. helsemessig), kan du håpe på en litt kortere “soningstid” enn fem år. Og du kan være trygg på at når du har gjort deg ferdig med ordningen, så er du virkelig ferdig, uten noen etterfølgende prøvetid.

Hvis du sliter med uoverkommelig gjeld, kan det derfor lønne seg å undersøke om gjeldsordning nå er aktuelt for deg. Lovendringene gjør at hjelpen er nærmere enn før – ta kontakt med namsfogden og hør hvilke muligheter du har. Gjeldsordning er ingen lettvint løsning, men for mange er det veien ut av en håpløs situasjon og starten på et liv uten tyngende gjeld.